Utmarkslandskap i Hattfjelldal på Helgeland, fotografert vinteren 1910. Fotografiene er tatt fra en bakkekam mot et snødekt, kupert landskap med spredte gran- og bjørketrær. Bildet er antakelig tatt for å vise resultatet av flere tiår med overeksploatering av skogen i denne bygda. I 1865 var det et engelsk selskap som kjøpte proprietær Holsts skoger i denne regionen, som omfattet neste hele Hattfjelldal kommune og også en del eiendommer i nabokommunene. "Engelskbruket" etablerte et stort sagbruk ved Vefsnas utløp i Mosjøen, og organiserte radikale uthogster i ovenforliggende bygder. Embetsmennene i regionen så tidlig at dette ville bety et økonomisk oppsving, men var samtidig bekymret for de konsekvensene virksomheten kunne få for de naturressursene den var tuftet på. Amtmann Claus Worsøe uttrykte det slik: "Det engelske Interessentskabs Hovedinteresse, eller rettere dets eneste Interesse, er nemlig i saa kort Tid som muligt at nyttiggjøre sig Skovene saameget som muligt og paa Skovenes Bestaaen i lang Tid vil der formentlig med saadan Drift ikke kunne haabes." Denne skepsisen viste det seg å være grunnlag for, noe som også framgår av dette fotografiet. Etter hvert viste det seg imidlertid også at skogen hadde en reproduksjonsevne som langt overgikk hva man hadde turt å håpe på. I 1900 solgte det engelske selskapet skogene på Helgeland til den norske stat, som lot leilendingene få kjøpe sine gardsbruk med litt husbruksskog til. Mye av skogen i dette området har imidlertid vært drevet under ledelse av medarbeidere fra den statlige skogetaten gjennom hele 1900-tallet.